Når noe kommer for første gang, er man ikke kjent med det. Jeg kjente at jeg ikke greide å få varmen i kroppen, og tenkte at det var feberen som kom, eller at det var kaldt ute. Jeg begynte å kaldsvette, dråper perlet seg i pannen og temperaturen sank og steg i kroppen. Jeg stirret ut i mørket kastet meg rundt i senga, lukket øynene, åpnet dem igjen i panikk. For hva? For meg selv, for Jarle Klepp. Plutselig var angsten der, og redselen gjaldt meg selv. Gårsdagen jaget meg, Jarle plaget meg, denne Jarle som så brått framsto som et ondt menneske, et lavt menneske. Forbannet være selvinnsikten, forbanne være selvbevisstheten. (...) Panikken grep meg.
Herregud, hva har jeg gjort?!
Tore Renberg - Mannen som elsket Yngve, s. 310. Sitat om fylleangst. Knis!
3 Kommentar(er):
Jeg er usikker på hvor mye angst du bør ha.. men så har ikke jeg hørt hele historien heller ;) Men venninna di var morsom da!
Har ikke så mye angst :) Leste blogginnlegget ditt, og fant ut at det va på tid å blogge det her. Har hatt det ligganes en stund! Til den rette anledninga, lisssssom. Min (lite?)tysktalende venninne e jättebra, og lo GODT for sæ sjøl da ho kom på at ho hadde snakka tysk. Hahah!
Jeg holder på med den boka nu, og den e så skjønn. Jeg e og litt forelska i Yngve, i allefall i et par kapitler til ;)
Lest videre i Twilight-bøkene? (Jeg har bare lest ut bok 2, så plis ikke avslør noe om du har lest lengre)
Legg inn en kommentar