Advent

ÅÅåh, dåkker - æ bor med verdens beste venninne. På søndag som va, vart æ ganske lei mæ, fordi nu går det mot jul, og for ett år sia va alt veldig trist og hjertesmerte. Den her tia bringer fram så mange minner fra i fjor, som på en måte e fint, men det e også utrolig trist, sårt og vondt. Hvertfall: dårlig dag på søndagen. Så kommer Ada, min fantastiske samboer, med en pose til mæ. I posen e det GAVEKALENDER!!
"Så blir det kanskje litt artigere å stå opp de andre dagan i desember".
Æ vart så gla og rørt, det e kanskje den fineste gaven æ har fått. Det va en kjempeoverraskelse, og ja - Ada, wow, seriøst, takk! :') Det her hjalp veldig på humøret, og vips det vart pepperkakebaking og tenning av adventsstaka - og såklart henge opp pakkan i taket på rommet mitt. Knis! Adventslykkerus.

Æ har fått litt trua på jula i år nu, æ skal jo være hjemme med pappa + resten av familien, og da BLIR det jo bra. Men klart, det blir nok trist også. I fjor va jula en slags sjokktilstand der æ egentlig hadde det bra, men ikke skjønte helt ka som skjedde og hadde skjedd. 10. desember e det ett år sia mamma døde. Gruer mæ til den dagen, uten at æ helt kan si koffår, selv om det på en måte e opplagt.

Nu sitter æ i Alta, e på besøk hos tante, onkel og guttan. Det gjør godt :) Jula kommer uansett, må bare henge med, og gjøre det på min og pappa sin måte! Det blir aldri det samme mer, men det blir nå anna - som æ tror kan bli like fint.

God advent!

Ps: da vi hadde julebordonsdagsmiddag fant Æ mandelen i grøten! Hurraa! Det har æ aldri gjort før :)