Paa en maaned har vi...

- besoekt Tikal, fine mayaruiner ute i jungelen! (litt ferdig med ruiner nu, de neste blir Machu Picchu i Peru)
- vaert i Semuc Champey, en nasjonalpark der vi hoppa fra en 9m hoey bru, klatra ned stige i fossefall, klatra inn i vannhuler, stupte ut i naturlige badebasseng, gikk natursti 200m opp for aa nyte utsikta(se bilde!), levde et liv uten stroem og varmtvann - og det va, alt i alt, heeeeelt fantastisk

Utkikspost og hyttekos, Semuc Champey, Guatemala

- tatt spansk-kurs i Antigua i 1 uke, og ikke blitt saa mye klokere(saerlig siden ae klarte aa snakke finsk innimellom ogsaa, og finsk e jo enda et spraak ae ikke behersker..haha)
- leid kajakk ved Lake Atitlan, kjoept et par kalde oel, padla midt ut paa laken, tatt aaran opp i baaten og bare flyta rundt, prata om alt og ingenting, lest litt og drakk opp oelan(perfekto!)...
-...som foerte til at ae vant VM i aa vaere solbrent i ansiktet...
-...men nu har ae blitt brun og da e det jo GOD stemning!
- proevd aa vaere kortvarig matforgita(la oss slippe fler gang! bank i bordet)
- kryssa elver paa ordentlig vis(se bilde nedenfor)

Det va en kort oppsummering fra Guatemala. I Honduras..
- besoekte vi Utila, hurra for Karibien!
- der tok vi dykkelappen, hurra for aa puste under vann!
- snorkla vi med hvalhai!!! Det e naa av det stoerste ae har opplevd. Vi va ute aa dykka, og paa den her tia av aaret e det hvalhaier ved Utila, og naar vi va paa tur inn mot land(etter dykkinga) saa fortalte de at det va en hvalhai i omraadet, og vi spente paa oss snorkelutstyr og maatte vente paa klarsingla. PLUTSELIG roper kapteinen "GO!" og vi maatte skli ut i vannet og svoemme som tykje for aa faa se den, men naar ae kom fram(ae glemte jo helt at ae hadde paa snorkel og ikke oksygentank, saa ae innhalerte jo sikkert en desiliter saltvann, og brukte for lang tid paa aa hoste det opp igjen) va hvalhaien svoemt ned til bunnen igjen og ae va SAA skuffa. Men ae tenkte at "jaja, ae saa den i vannoverflata i allefall, fiine fine dyret". Vi ble delt inn i to grupper, og den gruppa som va etter oss va SAA heldig, de fikk snorkle over den(for vi fant den igjen) og de kom opp av vannet og bare "HUUUURRAAAAAAAA!!!!" og ae va saa misunnelig at det faktisk ikke va litt goey en gang. Men saa sir han ene dykkeinstruktoeren "de som ikke fikk sett hvalhaien, kom hit, vi tar en tur uti til" og hjertet hoppa tre hakk, vi spente paa oss snorkelgreia og maatte vente i 10 lange mintutt, og ae va sikker paa at vi ikke fikk se den, at den va forsvunnet helt...Men plutselig ropte kapteinen "GOO!" og vips va ae ute i vannet, og vips va ae ansikt til ansikt med den fineste hvalhaien i hele karibien!

Det va et saa sykt vakkert oeyeblikk. Vi va 8 stk ute i vannet, og ae kom uti nest sist, og den kom svoemmanes mot mae og vi hadde blikk-kontakt(og de sa at hvis den kom mot dae va det bare aa slappe helt av, holde sae i ro, for den vil bare se naermere paa dae, eller om du e riktig heldig saa vil den lukte, men e ikke farlig) og ae hadde lyst aa hyyyyyle av glede. Den svoemte rolig forbi, foer den gikk ned mot bunnen igjen. Naar vi fikk beskjed om aa komme opp i baaten igjen, saa graat ae nesten. Det va helt latterlig bra og stort og i det hele tatt! Den va aatte meter lang, og paa magen dens hang det en fisk. Sukk saa vakkert. Ae har blitt hvalhaigal.

saann ser den ut, men det her e bare et random bilde fra google

- under ett dykk fant vi en skilpadde som laa stille og fredelig paa en stein, paa 18m dyp. Dykkelappen vaar, eller PADIen, e for open water til maks 18m dyp. Aa vaere under vann i 45 min e en opplevelse, altsaa. Stine har vaert min dykkebuddy, og begge e jo helt fersk, saa vi oversignaliserte til hverandre hele tia om vi hadde det bra eller ikke, pluss at vi fikk panikk om vi ikke saa hverandre. Dykkeinstruktoeran lo litt av oss, men igjen saa sa de at det va bra, fordi du kan vel strengt tatt ikke vaere for forsiktig under vann..
- smoerte vi oss med OLJE, for det fantes sandfluer der, og det va ikke trivsel. Ei jente vi moette va saa oppspist paa leggan at ho hadde faatt infeksjon og gikk paa antibiotika, liksom. Vi kom heldigvis billigere unna, men sandfluebitt kloer myye vaerre enn finnmarksmygga! Iallefall, ae lo kjempemye av at vi smurte oss inn med olje, nesten saa vi saa ut som statister i Britney Spears musikkvideo...olje og bikini, herregud. Artig altsaa!
- i Honduras laerte ae VIRKELIG aa sette pris paa Stine, ho e saa kul altsaa! Siden ae e lettere hysterisk naar det kommer til smaakryp, saa har Stine utvikla to taktikker, nemlig Tina-naa-maa-du-gaa-en-tur-for-aa-kjoepe-is ELLER Oja-ja-det-var-en-kakelakk-her-for-et-par-dager-siden-men-jeg-tenkte-du-sku-slippe-aa-vite-det!
Saa det e ikke naa problem, ho sender mae ut eller sir ingenting, og saa fikser ho biffen. SnillEST.
Toppa sae vel en kveld da ho fortalte etter litt rom og cola at de hadde fanga en tarantell(min desidert stoerste frykt) paa den uteplassen vi akkurat vaa paa, men "oi, det skulle jeg jo ikke si til deg!". haha
- har vi faatt saa mange nye venner! aaah, saa hjertesmerte aa reise hele tia. Sukk
- har internhumoren vokst sae stoerre enn hvalhaier
- har ae vaert varmEST av alle plassan saa langt

I gaar kom vi til Granada, i Nicaragua. Foerst va det 12 timer paa en vanlig buss(bare uten aircondition, hjelpes det va hett) og etter det va det 1 time med chickenbuss, der vi satt i frontruta og bussveggan bula ut paa sia. Det va en opplevelse, altsaa! De propper bussen saa full at folk henger ut av bussen, saa kjoere de i hundreogtyve nedover motorveien, saa tuter de paa alle som staar langs veien, i tilfelle de og vil paa. Naar vi kom til buss-stasjonen saa kom det to kara springanes mot oss og spurte om vi sku til Granada? Og det sku vi jo, og vips va vi innlosjert paa bussen, framst, troedd opp i frontruta, men siden vi hadde reist i 12 tima trengte vi saart et do, saa vi sprang inn paa det mest slitne doet i historien, fikk ikke av oss ryggsekkan en gang, busskaran sto utfor aa ropte "vamos! vamos!" og saa va det ut av doet og paa bussen og saa kjoerte vi. Ae lo den foerste halvtimen, men saa begynte det aa gjoere vondt i fotan pluss at ae satt paa motoren og det va VARMT i baken, og girspaka konstant ble dunka i ryggen min. Hahahaha, herregud for en tur. Det va saa sjarme, og ae sender varme tanker til Team Trafikk hjemme. Faktisk, hver gang ae syns det e slit aa reise saa tenker ae at det e saa mange som misunner den her turen og da blir det straks bedre. Ka e vel 12 timer med sauna paa en buss, naar man faar reise i tre mnd? Serioest, ingenting. Ingenting!

Grunnen til at det e litt lenge sia ae ahr blogga e fordi ae syns det e litt kjipt aa hele tia fortelle ka vi gjoer, det blir aksom saa mye skryt. Ae vet sjoel at naar ae e hjemme og andre reiser saa venter ae i spenning paa mail, men det blir naa anna naar det e en sjoel som skal paa tur. DERFOR har det vaert saa kjekt med oppdateringer hjemmefra, selv om det bare e en mail med ny madrass til hytta, Ada som har vaska badet, eller Siv og Ingrid som savner mae paa onsdager. I dag e det faktisk onsdag og ae gaar glipp av ENDA en onsdagsmiddag! MEN, nu det bare 6 uker til vi e samla, jentur! Og Benedicte, sukk, ae savner dae og masse masse.

Vet daakker forresten ka ae gjorde her om dagen? Sendte mld til tante og sa at vi hadde det bra og alt va kult, og ho svarte at det va kjekt med livstegn osv. Saa gar det naan daga, og ae innser at tante har hatt bursdag. Og tror daakker vel for faen ikke at ho hadde bursdag den dagen ae sendte mld med livstegn????? Og saa klarte ae aa ikke si grattis med dagen..uff, det va daarlig. Saa her kom en offentlig unnskyldning ogsaa, tante! Dagan gaar veldig i surr.
Og ae e saaaa leiiii boenner.
Og ae haar saa lyst paa bakt paa totet, og fiskekaker i brunsaus med makaroni. Aaaaah himmel.
Og ae gleder mae til aa DRIKKE MELK! Ae har saa lyst paa melk! SKUMMA MELK!!!! Vart nesten roert her. Tenk daakker, en liter med skumma melk...*sukk*

Ok, lang blogg, faa bilder(faar ikke lagt ut bilder her, lurer paa ka som skjer)!
Det e superkos aa faa mail og kommentarer, taaaakk!
En mnd og 8 dager igjen. Herres.
Kisses & misses fra Nicaragua

PS: snart skal ae gaa i bunad! hurra for mai og 17. mai!